Usynlig syk

fredag 25. november 2016

Snart utskrevet!

Hei alle sammen!

På Tirsdag, den 29.November blir jeg skrevet ut, og jeg kjenner meg veldig klar for det. Det har gått bra med meg, jeg har fått redusert en del medisiner. Jeg skulle gjerne seponert flere, men det har bare ikke blitt sånn. Men jeg er fornøyd med reduksjonen jeg har gjort, og føler meg ikke lenger så medisinpåvirket. Nå er jeg klar for å jobbe mot en ny hverdag!

Det er en annerledes hverdag for meg nå. Før når jeg hadde angst eller var veldig urolig, kunne jeg bare be om ekstra tabletter. Det dempet uroen, og hjalp til med å dempe angsten. Nå går jeg ikke på de medisinene lenger, så nå må jeg klare det uten. Det er et langt steg å gå. Det er mye jobb, og jeg har så vidt begynt. Ikke søren om jeg skal gi meg før jeg har klart det, det er ikke verdt det å gi opp!
Dette har vært de vanskeligste 7 ukene i hele mitt liv. Tårer, latter, fortvilelse og skuffelse har bare vært noen av mine følelser rundt det hele. Jeg har hele tiden fått ros av pleierene for at jeg jobber veldig bra, og det er jo selvfølgelig veldig koselig. Men det er skummelt å få bare ros også. Det har jo ikke gått bare på skinner. Det har vært utfordring på utfordring, og enda mer utfordring. Tjenestene i kommunen er de samme, og det vil de være fremover. Jeg har Psykiatrisk sykepleier og Hjemmesykepleien, og de er alltid der for meg, uansett. Jeg kunne aldri fullrost de nok! For en fantastisk jobb de gjør! De har alltid tid til meg om jeg trenger de, det er bare for meg å ringe de. Min psykiatriske sykepleier er verdens skjønneste. Hun er så godhjertet og genuint interessert i meg som menneske, ikke som sykdom eller diagnose. Er det ikke godt det finnes sånne mennesker?

Å være innlagt på DPS er ikke alltid lett. Det er flere utfordringer som møter en. En av mine største utfordringer er det at jeg er sammen med noen hele tiden. Hjemme er jeg alene, og kan gjøre hva jeg vil. På DPS er jeg sammen med andre hele tiden- Den alenetiden jeg får når jeg er hjemme, er gull verdt, og den brukes mye til avslapping og refleksjon. Alle møter vi forskjellige utfordringer ved å være innlagt på en DPS. For meg har dette vært den største utfordringen.
Jeg føler meg så trygg på å bli skrevet ut nå. Jeg vet jeg har godt støtteapparat rundt meg, og de har kanskje enda større betydning nå enn noen gang. Så nå er det bare opp til meg og bruke de riktig,

Ser for meg at dette kan bli en lang og kronglete veg. Men jeg er sikker på at gullet ligger i andre enden.
Det er dette som gjør at jeg klarer å holde meg oppe, og være positivt innstilt.

Skriver mer senere når jeg har kommet hjem.
Ønsker dere alle en god helg!

-Lena Marie-

3 kommentarer:

  1. Masse, masse lykke til hjemme. Enn et lys, skrell en klementin, legg bena på bordet og nyt roen og stillheten. Godt jobba!

    SvarSlett
  2. Tusen takk, Anonym :D Dette går helt sikkert veldig bra :) Klementiner blir det massevis av :D Takk for at du leser på bloggen min <3

    SvarSlett
  3. Nå er det lenge siden du har skrevet <3

    SvarSlett