Usynlig syk

lørdag 29. oktober 2016

Forskjell!

Nå har jeg trappet ned på noen medisiner, og det er en stor forskjell på hvordan jeg har det. Før kunne jeg være sliten og uopplagt, nettopp av medisinene. Mens nå, nå er jeg opplagt, har energi og er i mye bedre humør. Jeg tror at  man faktisk kan bli dårligere av å gå på medisiner!

Det er lett å medisinere bort. "Hun har angst! Ja, da setter vi henne på Truxal. Hun har uro i kroppen, ja da setter vi henne på Nozinan. Hun sover dårlig, ja da setter vi henne på Zopiklone (imovane)." Hvorfor skal det være sånn? Skal man ikke heller bruke tid på det som er problemet, og ikke bare "ta det vekk" med medisiner? Dessuten, man blir ikke frisk av medisiner. Og ikke heller bedre, tror jeg. Medisiner er gift for kroppen, som lurer deg til å tro at alt er bedre. Det skremmer meg at leger tar så lett på det, og ser at medisinering er den beste måten å få det vekk på.

Jeg er heldig som har Jessheim DPS. Det har aldri noen gang vært noe problem der. Alle er blide og hyggelige, og ikke minst, jeg blir tatt på alvor. Overlegen der er fantastisk! Det er mange som har hørt mye bra om han, og det forstår jeg godt. Jessheim DPS har som mål å hjelpe pasienter der de er, med både miljøterapi og samtaler. Jeg har også forstått at medisinering er på veg ut derifra, at det er mer fokusert på miljøarbeid. Alle skal være med, man skal ha en god grunn for å ikke være med på en gåtur! Veldig god grunn! Jeg liker at det er sånn, selv om det kan være slitsomt når det stormer som verst!

Så, hvordan er det å være Lena oppi alt det her? Det er utfordrende! Veldig utfordrende! Jeg har lyst til å skjelle ut pleierene så det holder, fordi jeg må gå tur når det står på ukesprogrammet, og ikke når det passer meg. Jeg kan heller ikke bestemme hvor langt jeg skal gå, jeg må bare følge de andre. Passer det ikke for meg, spiller det ingen rolle. Jeg skal være med uansett. Samtidig som det er vanskelig, føler jeg en verdighet oppi alt dette. Måten man blirtatt vare på, er unik. De ser deg som mennesket du er, som en helhet. De har veldig fokus på å IKKE behandle et menneske ut fra diagnose, men et menneske som det er, i sin helhet. De sier; "Lena, du er ikke din diagnose, du er Lena. Og det er hun vi er interesserte i å hjelpe!" En utrolig god følelse!

Så, hvis du noen gang vurderer å legge deg inn på DPS, velg Jessheim! Det er fritt sykehusvalg, vet du!

Ønsker dere alle en fin helg!

-Lena-



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar